C-peptiden var 1,26 som er vel innenfor normalområdet som var satt til 0,3 -> 2,4. Hun visste ikke så mye om dette, så hun ville at jeg skulle komme tilbake og sjekke resultatene fra prøvene og så skulle hun tenke på metformin i mellomtiden.

Jeg kom tilbake, og fikk beskjed om at hun ville måle HbA1c, for det var ikke målt. Jeg fikk ett stikk i fingeren, og så gikk jeg inn til legen. Da fikk jeg beskjed om at HbA1c var 5,7 og det var innenfor normalverdiene, så hun mente at jeg ikke var insulinresistent og ville ikke ha bruk for Metformin. Herrejemini! Man kan da ikke bruke langtidsblodsukker som avgjørende faktor på en som har vært i ketose de siste fem månedene?!? Jeg prøvde å forklare dette, men hun skjønte det ikke helt. Hun var iraner, men snakket veldig godt norsk, så jeg tror ikke det var språket som var problemet.

Og når jeg leser hva folk som har litt mer peiling på insulinrestiens skriver, så blir jeg rett og slett irritert:

Når det gjelder normalverdier, så må vi først si litt om hva som ligger i dette begrepet. Det såkalte “referanseområdet” (“normalområdet”) ligger offisielt i Norge på 0,22 – 1,4 nmol/l. Dette “normalområdet” er satt utfra en studie på hjertesyke, middelaldrende menn i Vestfold, hvor vi selvfølgelig kan forvente at mange av disse er både overvektige og insulinresistente. Øvre “normalområde” ble besluttet økt i Norge i 2002, fra 0,7 til 1,4 som øvre grense, på bakgrunn av studien ovenfor. Det er altså fra 2002 blitt definert som normalt å ha forhøyde insulinnivåer, og det er det jo også, når vi vet at omtrent en tredjedel av befolkningen har det som kalles insulinresistens, i større eller mindre grad.

Så hva bør egentlig normalområdene være?

Ideelt: 0,3-0,4 (hos friske, ikke insulinresistente, slanke personer)

Sannsynlig insulinresistens: verdier >; 0,7

Betydelig insulinresistens:>; 1,0

Når man har c-peptid over 1,0 så er man sannsynligvis så insulinresistent at det kan være fornuftig å forsøke medikamentell behandling med et preparat som heter metformin / Glucophage, i en periode. Dette senker insulinresistensen, og kroppen svarer således med å kunne produsere mindre insulin. Hvilket er ønskelig, i forhold til vektnedgang, da det å forsøke å slanke seg med så høye insulinverdier som f.eks. du har, er som å forsøke å kjøre bil med håndbrekket på.

1,26= over 1 = betydelig insulinresistens. Det kom jo som en forferdelig stor overraskelse da jeg har vært oppe i BMI 46 og tviler på at jeg har noen andre hormonelle sykdommer som PCO(S) og slikt. Og tallet hadde nok vært en litt høyere siden jeg sovnet ettermiddagn/kvelden før jeg skulle ta testen og hadde fastet i nesten ett døgn da prøven ble tatt… Halveringstiden til c-peptid er 30 minutter… Noen timer ekstra betyr noe da… Ser ut som at jeg må ta meg en tur til legen igjen, men da vil jeg IKKE gå til hun jeg var hos sist. Hun måtte forhøre seg med andre leger flere ganger i løpet av legetimene. Så min plan er å skrive ut det Dr. Brynjulf Barexstein skrev og snakke med en annen lege. Nemlig! For det er da ikke tvil om at jeg er insulinresistent…

Hun var ei streng dame, men kjærlig som få. Bein i nesa og hvis man skal oppsummere hele dama i ett ord, så tror jeg det må bli ærlig. Hun sa hva hun mente, på godt og vondt. Likte hun ikke skoene mine, så sa hun ifra. Heldigvis gikk det begge veiene, så hvis hun likte dem, så sa hun også ifra. Hun var den første som kommenterte at jeg var lubben.

Det var jo selvfølgelig trist at hun døde, samtidig som det var litt godt. Hun rakk å bli 90 år gammel og etterlate seg 18 barnebarn og 18 oldebarn. Farfar døde for  over 30 år siden (32?), og november 2003 flyttet hun ut på gamlehjemmet på Moi. Farmor ble mer og mer dement, og det er vel ca 5 år siden hun gjenkjente meg. Det siste året var hun veldig uklar og man kunne vel egentlig ikke ha en samtale med henne. Alt hun sa var “ja” med ett forvirret uttrykk i ansiktet.

Farmor bodde i “sentrum” av bygda, så hver tirsdag på barneskolen var jeg hos henne i noen timer etter skolen mens jeg ventet på at spilletimen min (orgel) skulle begynne. Makaroni ventet på meg hver eneste tirsdag jeg kom. Jeg elsket pasta, og hun syntes det var greit fordi det var jo så billig og lett og lage. Hun satte også pris på selskapet fikk jeg inntrykk av.

Noe av det koseligste hun visste var å få en god, lang, hard klem. Jeg ga henne en siste klem og fikk sagt hadet til henne 5 dager før hun døde. Hun hadde knapt oppe øynene og sa ingenting, så jeg aner ikke om hun visste hvem jeg var eller ikke. De sier at noen demente blir klare i hodet før de dør.

Noen historier om henne:

Da Far var 4 1/2 år og onkel Bjørn Steinar var 1 år så måtte Farmor på sykehuset. Tante Kirsten var  hjemme og passet på småbrødrene sine. Huset er bare noen hundre meter fra sentrum (skole og butikk), men man må over en elv for å komme dit og man ser brua fra kjøkkenvinduet. Plutselig ser hun Far sykle mot sentrum på trehjulssykkel. Hun farer ut og etter ham. Han gjorde dette mange ganger i løpet av dagene Farmor var på sykehuset. Farmor kom hjem og lurte på hvordan det hadde gått.

Kirsten: “Joda det gikk greit, bortsett fra at Gunvald syklet mot Eik hele tiden og jeg måtte dra og hente ham.”

Farmor: “Kunne du ikke bare latt ham dra da?”

Hehe, så mye for å være en bekymret storesøster.

En av hennes spesialiteter var hellekaker. Noen hadde spurt om oppskriften:

Farmor: “Eg lage ikkje hellekaker, eg lage heddlekage.”

Og så har vi min lillesøster som så godt som alltid fryser, og hun hadde ligget over hos Farmor. Farmor tok klærne hennes og hengte opp foran vedovnen slik at de var gode og varme da Linn stod opp. Dette har Linn fortalt flere ganger, for hun syntes det var så fantastisk deilig.

Farmor spøda lådda (strikket sokker) til den store gullmedaljen mens hun satt i gyngestolen sin og hørte på noe überkristente greier. Og det var ingen middag uten jårpla (poteter). Jårplan og brødet ga henne til slutt diabetes 2, men tror ikke hun hadde klart å kutte dem ut om hun hadde visst det heller.

Jeg forbinder Farmor med kokosboller, lakris og eplesaft. Det ble vi som regel servert når vi kom på besøk. Og Farmor elsket lakrisen. Men man skulle ikke spise snop, så hun spiste bare en eller to små biter til dagen.

Og Farmor trodde at når man kjøpte en flaske brus, så måtte man pante inn en flaske. Vi fortalte henne mange ganger at slik var det ikke, men hun fortsatte med å gjøre det.

Hvil i fred Farmor. Du er savnet, selv om jeg egentlig mistet deg for ca fem år siden og ikke for to uker siden.

Forskningsdirektør Einar Risvik i Nofima sier til VG at det nordiske kostholdet nå seiler opp som sunnest i verden, ifølge en undersøkelse basert på tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

Morsom fakta: Lena fant artikkelen Grete Roede hadde skrevet på grunnlag av VG-artikkelen. Av en eller annen grunn “glemte” GR å nevne Fedon-biten. I følge GR er Nordmenns kost suveren (og GR er jo basert på det generelle kostholdsrådet), og gresk mat usunn, så det passet seg vel ikke helt å nevne at:

Mer negativt er de siste femten årenes økte inntak av karbohydrater: Mye sukker, brus, godterier, pasta, ris og pizza.

Men forskjellene i de to artiklene satt til side, nordisk mat er sunnest i verden? Hvis den er så sunn, hvorfor er Nordmenn på verdenstoppen på diabetesstatistikken? Kanskje man skal spørre seg hvorfor finnes ikke diabetes 2 (og overvekt, hjerteproblemer, ADHD +++)  hos folkeslag som spiser lite karbohydrater og mye fett (inkludert mettet fett)? Og hvorfor i h*****e ser ikke alle kostholdseksperter sammenhengen?!?

BEDRE HELSE
ØKT VELVÆREHilde gikk ned 12 kilo
-på 8 uker!

Xyphedrine er verdens første vitenskapelige slankepille som påvirker både kroppsfettet direkte og stimulerer hjernen.

Xyphedrine gir besjed til hjernen om å redusere appetitten og gi metthetsfølelse.
Samtidig økes insulinnivået slik at forbrenningen i kroppen øker, mer energi går til musklene og dermed unngås det at fett blir lagret.

LOL! LOL! LOL!

Er det mulig? Feilinformering på høyt plan! Økt insulin gjør at vi unngår at fett blir lagret? Det er da ingen nyhet at insulin er fettlagringshormonet vårt og at fettfrigjøringshormonet glukagon ikke blir sluppet før insulinet har vært tilstrekkelig lavt over en lengre periode.

Å reklamere for at de øker insulinet, som at det var noe positivt, synes jeg var for drøyt altså. Fytti, for en tullepille!

Haha, det står forresten også:

Innholdet i Xyphedrine består av meget kostbare ingredienser. For at du skal få oppleve den positive effekten bla bla bla halv pris på første forsendelse.

Lurte litt på hva de hadde puttet oppi og fant noe her.

Den norske Xyphedrine inneholder følgende:

• Grønn Te
• Bitter Appelsin Extract (Synephrine)
• Kakao Extract (Theobromine)
• Chilipulver (Capsicum)

Er det så forferdelig dyre ingredienser da? OMG…

Med dette håper jeg at de stakkarene som er interessert i dette produktet googler og finner dette innlegget – og dermed holder seg LANGT UNNA! I stedet for å gå på en pille som vil faktisk virke mot sin hensikt ønsker jeg heller at du skal lese litt på forumet på lavkarbo.no. Lite karbohydrater og mye fett er det som er sunt på lang sikt.

Dette innlegget er passordbeskyttet. Du må oppgi passord nedenfor for å se det.

Passord:

Dette innlegget er passordbeskyttet. Du må oppgi passord nedenfor for å se det.

Passord:

Eggerøre og bacon til frokost nesten hver dag, og ofte også til lunsj. Fløtesaus til middag og mye godt kjøtt og mye gode grønnsaker. Gode salater med mye fetaost og avocado.

Mye godt man kan lage av egg, kjøtt, ost, grønnsaker (minus potet, gulrot, mais), meierismør, kaldpressede oljer, kremfløte, seterrømme, creme fraiche, cottage cheese, nøtter, frø, krydder. Har jeg glemt noe nå, mon tro?

Jeg leste at 95% av de som er kraftig overvektige har insulinresistens. Yay for den sannsynligheten liksom… Mitt fastende blodsukker var normalt, så legen måtte faktisk overtales til å ta glukosebelastning… Har lest at man måtte spise høykarbo en uke i forveien for å få nøyaktig resultat. Det blir jo litt kunstig for meg siden LCHF (lavkarbo høyfett) nå er kostholdet mitt og ikke bare en slankekur, men jeg ville rett og slett vite det.

Huff, testen var forferdelig. Jeg måtte møte opp fastende og så sjekket de blodsukkeret (mitt var 5,8, det må være mellom 4 og 6). Man må ha normalt blodsukker for at de skal gjøre det. Så får man ett beger med druesukker og vann som røres til glasur-konsistens og smak… Dette skal drikkes kjapt og så får man ett lite beger med vann i tillegg for å skylle det ned. Så skal man sitte så stille som mulig i 2 timer. Noen sjekker blodsukkeret hvert 30. minutt, men det gjorde de ikke på Moi. Etter to timer så målte de blodsukkeret igjen. Normale folk uten insulinresistens har lavere blodsukker enn 7,8. Har man over 11,1 så HAR man allerede diabetes. Jeg hadde 8,5.

Såjeg hadde så rett, så rett. Jeg er visst insulinresistent. Ikke super-insulinresistent, men var da innenfor grensene. Det vil si at hvis jeg hadde fortsatt med å spise karbohydrater, så hadde jeg fått diabetes 2! Så da ble det enda en motivator til ikke å spise karbohydrater!

Insulinresistens vil si at cellene som blodsukkeret skal inn i har blitt lei av maset til insulin og hører ikke på det lenger. Kroppen ser at det fortsatt er blodsukker som den vil få inn i cellene, så den lager mer insulin. Slik kan det fortsette en stund, alt etter hvor insulinresistent man er. Til slutt hører cellene og blodsukkeret forsvinner på ett blunk. Og så har man for lavt blodsukker… Men hva gjør alt dette insulinet annet enn å få blodsukkeret inn i cellene? Forteller cellene at energien skal lagres som fett og at de ikke skal ta av fettlagrene som man allerede har. Insulin er fettlagringshormonet vårt… Så det vil si at selv om jeg trodde at jeg spiste sunt (gjett om jeg har skiftet mening) og i normale mengder, så fortalte insulinet kroppen at den skulle lagre fett.

Men nå skal jeg spise meg frisk! For kroppen er ikke ødelagt enda, den kan lære å høre bedre etter! Så ut med karbohydrater og inn med fett. Meeen vektreduksjon går lavere når man er insulinresistent. Men sånn går det når man har drevet med feilernæring i 25 år…

Men skal innrømme at de smaker godt med snop… Men jeg liker absolutt ikke blodsukkersvingningene. Gikk tre måneder med stabilt blodsukker, så jeg er så var for svingningene også. Har hodepine, føler meg slappere, føler meg oppblåst og føler meg generelt crappy. Men jeg må nesten fortsette med pausen en uke til. Skal måle c-peptid og ta glukosebelastning 4. januar, og prøvene blir visstnok ikke korrekte uten at man spiser høykarbo minst en uke i forveien. Sukk, så da har jeg ikke så mye valg.