I dag kom Mor, Far og Svein tilbake fra Berlin-skoleturen. Godt å ha dem tilbake. Det blir litt ensomt uten dem, og dessuten er det stress å passe på en hest, en hund (som er helt nervevrak de første dagene Mor og Far er borte) og 7 katter helt alene.
Hesten (Whitestone) klarer seg ganske fint selv, men trenger dekken hvis det blir kaldt, regndekken hvis det begynner å regne, ta av eventuelt dekken hvis det blir fint vær, passe på at det er vann i bøttene og ikke minst å passe på at hun ikke stikker ut av innhengningen. Hun stakk ut fire ganger, men heldigvis bare til andre siden av gjerdet. Der stod hun fint og gresset.
Hunden (Prins) klarte nesten ikke å legge seg ned de første to dagene. Han er vant til å ligge på rommet til Mor og Far, så han vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg og bare venter og venter. Jeg tok ham jo selvfølgelig ned i kjelleren min, men her er han jo ukomfortabel siden han ikke pleier å være her. Første natta vekket han meg. Heldigvis bare én gang. Har opplevd at han har vekket meg ørten ganger… Andre kvelden da jeg skulle ta ham ut for å tisse, så forsvant han rundt hushjørnet og kom ikke tilbake… Kjørte etter ham med bilen og fant ham 500 m unna. Prins er som regel snill og grei, men han er for glad i å ta seg turer på egenhånd… Det er mange tisper i området her…
Kattene (Zevs, Helge, Simba, Snuppa, Silver, Søtnos og Pippi) klarte seg som vanlig veldig fint selv. Hadde jeg bare hatt katteluke, så hadde jeg kun trengt å sjekke at de hadde mat og vann. Og dessuten pleier flere av dem å være nede hos meg, så jeg merket ikke mye forskjell der. 
Alle sju var faktisk inne samtidig en stund. Bløtt, rått og kaldt ute.