Bertine Surdal (født Steinberg) ble født 7. februar 1920 og sovnet stille inn 22. mars 2010 etter å ha ligget syk en uke. Begravelsen var 26. mars. Jeg gråt som en foss – litt merkelig siden jeg egentlig ikke er så følsom av meg. Det var koselig å høre på talene under middagen, flere gøye historier som kom frem om Farmor.
Hun var ei streng dame, men kjærlig som få. Bein i nesa og hvis man skal oppsummere hele dama i ett ord, så tror jeg det må bli ærlig. Hun sa hva hun mente, på godt og vondt. Likte hun ikke skoene mine, så sa hun ifra. Heldigvis gikk det begge veiene, så hvis hun likte dem, så sa hun også ifra. Hun var den første som kommenterte at jeg var lubben.
Det var jo selvfølgelig trist at hun døde, samtidig som det var litt godt. Hun rakk å bli 90 år gammel og etterlate seg 18 barnebarn og 18 oldebarn. Farfar døde for over 30 år siden (32?), og november 2003 flyttet hun ut på gamlehjemmet på Moi. Farmor ble mer og mer dement, og det er vel ca 5 år siden hun gjenkjente meg. Det siste året var hun veldig uklar og man kunne vel egentlig ikke ha en samtale med henne. Alt hun sa var “ja” med ett forvirret uttrykk i ansiktet.
Farmor bodde i “sentrum” av bygda, så hver tirsdag på barneskolen var jeg hos henne i noen timer etter skolen mens jeg ventet på at spilletimen min (orgel) skulle begynne. Makaroni ventet på meg hver eneste tirsdag jeg kom. Jeg elsket pasta, og hun syntes det var greit fordi det var jo så billig og lett og lage. Hun satte også pris på selskapet fikk jeg inntrykk av.
Noe av det koseligste hun visste var å få en god, lang, hard klem. Jeg ga henne en siste klem og fikk sagt hadet til henne 5 dager før hun døde. Hun hadde knapt oppe øynene og sa ingenting, så jeg aner ikke om hun visste hvem jeg var eller ikke. De sier at noen demente blir klare i hodet før de dør.
Noen historier om henne:
Da Far var 4 1/2 år og onkel Bjørn Steinar var 1 år så måtte Farmor på sykehuset. Tante Kirsten var hjemme og passet på småbrødrene sine. Huset er bare noen hundre meter fra sentrum (skole og butikk), men man må over en elv for å komme dit og man ser brua fra kjøkkenvinduet. Plutselig ser hun Far sykle mot sentrum på trehjulssykkel. Hun farer ut og etter ham. Han gjorde dette mange ganger i løpet av dagene Farmor var på sykehuset. Farmor kom hjem og lurte på hvordan det hadde gått.
Kirsten: “Joda det gikk greit, bortsett fra at Gunvald syklet mot Eik hele tiden og jeg måtte dra og hente ham.”
Farmor: “Kunne du ikke bare latt ham dra da?”
Hehe, så mye for å være en bekymret storesøster.
En av hennes spesialiteter var hellekaker. Noen hadde spurt om oppskriften:
Farmor: “Eg lage ikkje hellekaker, eg lage heddlekage.”
Og så har vi min lillesøster som så godt som alltid fryser, og hun hadde ligget over hos Farmor. Farmor tok klærne hennes og hengte opp foran vedovnen slik at de var gode og varme da Linn stod opp. Dette har Linn fortalt flere ganger, for hun syntes det var så fantastisk deilig.
Farmor spøda lådda (strikket sokker) til den store gullmedaljen mens hun satt i gyngestolen sin og hørte på noe überkristente greier. Og det var ingen middag uten jårpla (poteter). Jårplan og brødet ga henne til slutt diabetes 2, men tror ikke hun hadde klart å kutte dem ut om hun hadde visst det heller.
Jeg forbinder Farmor med kokosboller, lakris og eplesaft. Det ble vi som regel servert når vi kom på besøk. Og Farmor elsket lakrisen. Men man skulle ikke spise snop, så hun spiste bare en eller to små biter til dagen.
Og Farmor trodde at når man kjøpte en flaske brus, så måtte man pante inn en flaske. Vi fortalte henne mange ganger at slik var det ikke, men hun fortsatte med å gjøre det.
-
-
På tur i heia med hunden sin
-
-
Multeplukking?
-
-
En pust i bakken på skitur
-
-
Og en pust i bakken på heietur
-
-
Farmor og Farfar på skitur
-
-
Farfar og Farmor. Hehe, Farmor stod skeivt her
-
-
Farfar og Farmor
-
-
Farmor til venstre. Vet ikke hvem de to andre er
-
-
Farmor og Farfar
-
-
Bak: Onkel Håkon, Tante Kirsten. Framme: Far, Farfar, Farmor, Onkel Bjørn Steinar
-
-
Farmor med de fire barna og kommende kone til eldstemann
-
-
Mine foreldre og besteforeldre. Av besteforeldrene er det bare Mormor igjen
-
-
Farmor og meg
-
-
I “finstas”
-
-
I hagen sin, ikke lenge før hun flyttet ut til gamlehjemmet
Hvil i fred Farmor. Du er savnet, selv om jeg egentlig mistet deg for ca fem år siden og ikke for to uker siden.
Jeg fikk 10 slike stenger av en porsjon. Bildet er tatt med en teskje for å vise forholdet, men det vistes ikke så godt som jeg trodde det skulle gjøre.