Roma skal liksom være en fin by… Det kan jeg ikke uttale meg om, men følelsen jeg sitter med er HAT og ikke kjærlighet.

De trengte noe utstyr til Napoli, så jeg stilte velvillig opp. Jeg har jo ferie, så da kunne jeg jo ta meg noen dager der i samme slengen. Jeg dro ned på fredag og tenkte at jeg slapp av utstyret, dro til hotellet, fikk meg middag og kanskje så meg litt rundt i nærmiljøet på fredagen, se meg litt rundt i byen og kanskje shoppe på lørdagen og så se på Pompeii og Vesuv på søndagen. Slik ble det ikke. Erik (Norse) trengte litt hjelp, og dessuten hadde han lyst på selskapet virket det som. Jeg sov over på båten. Det ble også til at jeg hjalp ham hele lørdagen også…

Jeg har forresten fått høre flere skrekkhistorier om hvor mange som blir ranet i Napoli. Besetningen ombord på Minerva (britiske) tok av seg smykker og slikt før de gikk i land. Blir litt bekymret… Der skal jeg gå rundt alene liksom?

Sent på lørdagskvelden kom jeg meg til hotellet, stupte i seng mens jeg dillet litt med PCen.

På søndag dro jeg til Pompeii. Det var en opplevelse. Det ble så fort kveld, så jeg fikk ikke besøkt Vesuv som planlagt… Men jeg fikk sett den i alle fall.

Og så var det mandag og jeg skulle dra hjem. Jeg hadde enda ikke spist pizza! Pizza i Napoli er jo ett must. Ikke spist pizza i pizzaens hjemby – FNYS! Så jeg stod tidlig opp og spaserte rundt og lette etter en restaurant – som var åpen. Det ble litt spasering og jeg fant ut at hotellet var rett ved ett lite (ikke bittelite) utemarked. Men måtte gå rundt i litt over en time før jeg fant en åpen restaurant. Fikk en pizza Margarita. Det gikk søren meg bare 5 minutter fra jeg bestilte til jeg satt og spiste. Men så er de forferdelig tynne de italienske pizzaene… Pizzaen var grei nok. Ikke fantastisk akkurat, men nå har jeg spist pizza i pizzaens hjemby i alle fall.

Så gikk jeg tilbake til hotellet, sjekket ut og kom meg til flyplassen. Flyet Napoli-Milano skulle gå 14:40. Jeg møtte opp i veeeldig god tid (siden jeg ble “kastet ut” av hotellet kl 12), og var av de første til innsjekkingen da den åpnet etter en stund. Fikk beskjed om at flyet var kansellert på grunn av streik. Crap da… Jeg trodde at streiken bare gjaldt tog. Det stod en notis om togstreik i heisen på hotellet. De burde ha skrevet at det var fly også!

Men jeg fikk da ett nytt fly (og ny rute om Roma i stedet for Milano) kl 15:15 og kom meg til Roma. Videre var det verre med… Flyet ble kansellert, og det gjaldt de fleste andre avgangene Alitalia (hat-hat-hat) skulle hatt. Jeg fikk beskjed i informasjonen om å hente bagasjen min på belte 16 og så snakke med Alitalia-kontoret igjen for å få ny billett. Jeg kom meg til belte 16 og ventet og lette og ventet og lette. Det kom ørten kofferter og gulvet var fullt av kofferter som ikke var mine. Så da det beltet hadde stoppet, så begynte jeg å lete på de andre beltene. Jeg fant kofferten min på belte 14. Grrr, Alitalia (hat-hat-hat). Jaja, så jeg kom meg til Alitalia-kontoret (hat-hat-hat) og stilte meg i en allerede full kø. Og der stod jeg i rett over 6 timer! Og da overdriver jeg ikke en gang.

Er ikke så positiv akkurat nå.

• - 6 timer i kø uten å kunne sitte på annet enn kofferten eller gulvet. Og jeg gikk rundt i Napoli i noen timer på formiddagen, så føttene har fått kjørt seg…
• - Alene på tur (så må passe på all bagasjen, og hadde ingen å dele køståingen med)
• - Mobilen tom for batteri
• - Trøtt
• - Lei
• - Tørst
• - Sulten
• - Tissetrengt

Sukk, ikke min beste kveld. Da det var ca en time igjen var det rett før jeg besvimte eller fikk panikkanfall. Det var heldigvis ei koselig dame fra statene som merket det og hjalp meg.

Så nå ligger jeg på gulvet utenfor innsjekkingsskrankene jeg skal prøve på om noen timer og venter… Har billett til ett fly som kanskje går 08:55 med Alitalia (hat-hat-hat) (sikkert streik i morgen også), men jeg håper å få plass på KLM som jeg egentlig skulle reise med.